Vaffler og traktater

Jeg gikk hjem, gjennom byen, ikveld.
Der var de. Midt på Torgallmenningen stod de. Vaffel og traktatfolket. De finnes ennå!
Nostalgi, minner om historier fortalt, minner om kaffe og boller, teamturer, outreach og alle mine helter kommer strømmende tilbake.

Mamma pleide å synge "Gjør noen glad" på kjøkkenet, deretter bad hun oss gå ut å finne noen vi kunne gjøre noe for.

Smilene jeg så blant dem som fikk en vaffel, "Gratis?!", spør de. Ukjent dette ordet. Jeg smiler, jeg har sett traktater før, vaffler før, jeg kjenner menneskene som står her. Eller kanskje jeg ikke kjenner dem. Men jeg kjenner ei dame. Ei dame med tæl i. En dame som kan fortelle om den gang da. Den gang da mor og barn dro med seg xylofon og hjemmelagde lapper. På lappen stod det ord til oppmuntring, ord til rettlednig, ord til formaning.

Helter.

Noen går raskt forbi to dresskledde menn. Han ene har nettopp lært seg norsk, det klarte han på under 3 måneder. En bragd for en som kommer langveis fra. Den andre skal snart dra hjem igjen. Han har ikke vært hjemme på snart to år. Men de smiler.
Snakker. Ser. Ber.

Andre slukker lyset og gjemmer seg under vinduet. Så de oss? Tror du de vet at vi er her?
Det er sånt styr, jeg har ikke tid.
Hvorfor bryr de seg om hva jeg mener, om hva jeg tror? Jeg blander meg ikke opp i hva de gjør.

Rett metode? Rett middel? Teologisk korrekt? Reflektert? Dømmenede? Respektløst?

Eller noen som endelig ser. Som ihvertfall ønsker å se.

Misforstå meg rett. Ikke alle med traktater har gode traktater. Ikke tror jeg på alt. Men stolt blir jeg.
Stolt av å kunne sanger om å glede andre, stolt av mine søstre og brødre som ser, min mor og mormor som ser, min far som ser.
Stolt av å ha vokst opp i en familie større enn livet. Stolt av den Gud og far som har holdt meg, sett meg, grepet tak i meg, gitt meg ord til oppmuntring og en vaffel på veien hjem.

Kjære far, takk for de som tør å stå alene, stå sammen, takk for at du hjelper oss hver dag. Forandrer oss og bevarer oss. Du er større enn livet. Du er den Gud som ser.