Hvitløk, Ingefær og c vitaminer

Nå er jeg lei. Lei av å være syk!
Så jeg følger hvert et lite kjerringråd. Hvitløk og rødløksbaserte middager. Ingefærte med sitronsaft. Masse drikke. C-vitaminer og (st)repsils. Alt går ned, litt etter litt, men alt går ned.

Jeg er blant dem som blir utrolig sytete de gangene jeg er syk. Sytete, stakkarslige meg.

Alt for mye å gjøre, alt for liten viljekraft. Føler meg litt maktesløs her nede. Uttømt og maktesløs. Syk.

Sånt skjer når en tar seg fri i ferie, og utsetter sykdom til den ikke klarer å vente mer. Skulle tatt den i ferien og blitt ferdig med den. Ikke nå. Nå er det tid for pågangsmot, ambisjoner levd ut, og høst.

Hvor jeg lengter etter å nyte høsten. Grå, regnfull, blader som danser. Melankoli og nyanser. Rutiner og vaner, jeg vil ha rutiner tilbake.

Kjære far, jeg har gjort alt jeg kan. Vær så snill å fjern denne sykdommen, hjelp meg med min viljestyrke og led meg inn i gode vaner, med mening.

Det sildrer på vinduet mitt, prikk.

Mange dråper, en og en kapper de om å treffe noe først. Se då! Se då!
"Jeg landet på en nesetipp, edda bedda deg", roper de til hverandre i det de dekker hele byen vår.

Hva gjør denne prikken glad?

Jeg er ingen regdråpe, og ser selv ingen signifikant glede ved å lande på noens nesetipp. Men så har jeg heller aldri prøvd.
Men jo, regn, regn er koselig. Regn minner meg om den gangen jeg, min far, søster og bror drakk kaffe og å kjeks i øse pøse regn. Min bonusmor og andre bror hadde løpt inn i campingvognen idet bøttevis av vann kappløp mot oss. Hvor vi lo!
Regn minner meg om å danse, hoppe i dammer, bryte ut av møster. Pause, full panikk og jeg bare står der, ser opp og får lyst å løfte armene opp. Slik som på coveret til filmen "Frihetens regn".

Såpebobler, men hvem kan unngå å smile av såpebobler?
Jada, jeg vet hvor vanskelig det er å få vekk salomerker fra klær og tepper, men de har så fine farger!

Mat, mat gjør meg glad. Eller for å være presis, god mat gjør meg glad. Dårlig mat derimot, nei det er nesten deprimerende.

Lyden av mine egne klikk klakk sko i det jeg krysser torgallmenningen til lyden av tre forskjellige gatemusikanter. Tre skjærende rytmer som tvinger meg til å velge, hvilke skal jeg gå etter?

Barnelatter, tenåringsjenter som bretter ut sine hemmeligheter til hverandre på bussen, oppmerksomhet, fri, ferier. :)
Jentefilmer der du har vondt i magen fordi de klarer å hale ut den gode, hjerteskjærende, scenen såå lenge før de endelig kysser.
Jentekveld med søstre, eller venninner, eller for all del, med kamerater og!
Presanger, kosekveld, familietid, høre mannen le høyt av det som skjedde på en av de tre skjermene.
Å se mine glad, det tror jeg er den største gleden jeg kan ha.

Hvilke størrelser har dere den i?

Nummer og mål, lite, stort, mye, mer, billig, dyrt. Eller det andre kaller det, shopping.
Det skal innrømmes at jeg liker shopping. Jeg liker å prøve noe som passer. Liker å tro at folk ser på meg og tenker, hun har kledd seg rett.
Få ganger shopper jeg med et bestemt plagg i tanken slik som idag. Penselskjørtet! Sort, formpasset, rett over knelangt, gjerne med noen detaljer, men ikke mange. Stilrent, klassisk, flatterende med ett øye på prisen og et annet på kvaliteten.
Sjeldent har jeg sett så mange tette skjørt på mote samtidig, klassiske sorte, eller i tweed, skinn, hvite, korte, hakke lengre, billige, dyre, midt på treet. Små, ekstra små.
Jeg er ikke blant de største, kvinnelige former, litt ekstra smør i maten, og ligger litt for ofte på sofa'n, men midt på treet vil jeg si. Utrygt å si det her i kalde nord, men jeg er faktisk fornøyd, ihvertfall idag.


"Hvilke størrelser fører dere?", spør jeg en av  de ansette som ser på meg og prøver å måle meg med blikket.
"Vi skal ha en her i 40, tror eg så at vi fikk en inn" svarer de mens de leter frem alt de har i 38 i samme slengen.

H&M skryter av å ha opp til str. 44, men oversetter det med den amerikanske str. 16, noe som kan sier å tilsvare en Cubus 40.

Kjoleinnkjøp i fjor sommer var et mareritt. Ja jeg er normalhøyde, men liker ikke vise rumpen til tilfeldig forbipasserende. De fleste kjoler viser en del mer kløft en jeg ville være komfortabel med å vise steder uten 18 års grense, for ikke å nevne steder over det også.
"De er ikke drøy på alle", forsvarer hodet mitt stille. Nei, det er sant. Men de er drøy på meg.

Tilbake til penselskjørtet. Jeg var inne på H&M, de hadde ikke min str. igjen. Jeg var på Lindex, de hadde ikke skjørt. Jeg dro til TittInn, de hadde den fineste, i lekker kvalitet, satt som et skudd, hadde kostet halve månedslønnen. Etter det gikk jeg inn på fem andre butikker før jeg gav opp.

Jeg ligger midt i mellom L og XL, spørs når på året, hvilke butikk, og om jeg skal bruke klærne sittende eller stående. Noen butikker går jeg ikke inn på, for jeg vet svaret på mitt første spørsmål.

"Hvilke størrelser fører dere?", spør jeg. Damen ser på meg, måler meg med øynene, og vips er jeg ute.
"Ikke din", skrek dine store kunstpauser, og jeg holder meg til å bare kjøpe topper fra nå av.