Det sildrer på vinduet mitt, prikk.

Mange dråper, en og en kapper de om å treffe noe først. Se då! Se då!
"Jeg landet på en nesetipp, edda bedda deg", roper de til hverandre i det de dekker hele byen vår.

Hva gjør denne prikken glad?

Jeg er ingen regdråpe, og ser selv ingen signifikant glede ved å lande på noens nesetipp. Men så har jeg heller aldri prøvd.
Men jo, regn, regn er koselig. Regn minner meg om den gangen jeg, min far, søster og bror drakk kaffe og å kjeks i øse pøse regn. Min bonusmor og andre bror hadde løpt inn i campingvognen idet bøttevis av vann kappløp mot oss. Hvor vi lo!
Regn minner meg om å danse, hoppe i dammer, bryte ut av møster. Pause, full panikk og jeg bare står der, ser opp og får lyst å løfte armene opp. Slik som på coveret til filmen "Frihetens regn".

Såpebobler, men hvem kan unngå å smile av såpebobler?
Jada, jeg vet hvor vanskelig det er å få vekk salomerker fra klær og tepper, men de har så fine farger!

Mat, mat gjør meg glad. Eller for å være presis, god mat gjør meg glad. Dårlig mat derimot, nei det er nesten deprimerende.

Lyden av mine egne klikk klakk sko i det jeg krysser torgallmenningen til lyden av tre forskjellige gatemusikanter. Tre skjærende rytmer som tvinger meg til å velge, hvilke skal jeg gå etter?

Barnelatter, tenåringsjenter som bretter ut sine hemmeligheter til hverandre på bussen, oppmerksomhet, fri, ferier. :)
Jentefilmer der du har vondt i magen fordi de klarer å hale ut den gode, hjerteskjærende, scenen såå lenge før de endelig kysser.
Jentekveld med søstre, eller venninner, eller for all del, med kamerater og!
Presanger, kosekveld, familietid, høre mannen le høyt av det som skjedde på en av de tre skjermene.
Å se mine glad, det tror jeg er den største gleden jeg kan ha.