Nummer og mål, lite, stort, mye, mer, billig, dyrt. Eller det andre kaller det, shopping.
Det skal innrømmes at jeg liker shopping. Jeg liker å prøve noe som passer. Liker å tro at folk ser på meg og tenker, hun har kledd seg rett.
Få ganger shopper jeg med et bestemt plagg i tanken slik som idag. Penselskjørtet! Sort, formpasset, rett over knelangt, gjerne med noen detaljer, men ikke mange. Stilrent, klassisk, flatterende med ett øye på prisen og et annet på kvaliteten.
Sjeldent har jeg sett så mange tette skjørt på mote samtidig, klassiske sorte, eller i tweed, skinn, hvite, korte, hakke lengre, billige, dyre, midt på treet. Små, ekstra små.
Jeg er ikke blant de største, kvinnelige former, litt ekstra smør i maten, og ligger litt for ofte på sofa'n, men midt på treet vil jeg si. Utrygt å si det her i kalde nord, men jeg er faktisk fornøyd, ihvertfall idag.
"Hvilke størrelser fører dere?", spør jeg en av de ansette som ser på meg og prøver å måle meg med blikket.
"Vi skal ha en her i 40, tror eg så at vi fikk en inn" svarer de mens de leter frem alt de har i 38 i samme slengen.
H&M skryter av å ha opp til str. 44, men oversetter det med den amerikanske str. 16, noe som kan sier å tilsvare en Cubus 40.
Kjoleinnkjøp i fjor sommer var et mareritt. Ja jeg er normalhøyde, men liker ikke vise rumpen til tilfeldig forbipasserende. De fleste kjoler viser en del mer kløft en jeg ville være komfortabel med å vise steder uten 18 års grense, for ikke å nevne steder over det også.
"De er ikke drøy på alle", forsvarer hodet mitt stille. Nei, det er sant. Men de er drøy på meg.
Tilbake til penselskjørtet. Jeg var inne på H&M, de hadde ikke min str. igjen. Jeg var på Lindex, de hadde ikke skjørt. Jeg dro til TittInn, de hadde den fineste, i lekker kvalitet, satt som et skudd, hadde kostet halve månedslønnen. Etter det gikk jeg inn på fem andre butikker før jeg gav opp.
Jeg ligger midt i mellom L og XL, spørs når på året, hvilke butikk, og om jeg skal bruke klærne sittende eller stående. Noen butikker går jeg ikke inn på, for jeg vet svaret på mitt første spørsmål.
"Hvilke størrelser fører dere?", spør jeg. Damen ser på meg, måler meg med øynene, og vips er jeg ute.
"Ikke din", skrek dine store kunstpauser, og jeg holder meg til å bare kjøpe topper fra nå av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar