Å klø eller ikke klø...

Det har gått en uke siden vi kom hit, og det har skjedd veldig mye på denne uken. Vi har besøkt hellige steder, historiske steder, vi har shoppet, leitet etter det moderne Jerusalem og vi har hørt på forelesninger. Jeg har hjulpet andre å lage religiøse hodeplagg fra ett enkelt skjerf, og vi har spilt masse kort.

Det har vært kokvarmt midt på dagen men ganske kjølig på kveldene. Maten er bedre enn jeg husket fra sist jeg var her og vi begynner å bli ganske godt kjent med hverandre.

Idag ble de andre så godt kjent med meg at de fikk se hypokonder, syns-synd-på-meg syndromet mitt som slår inn når noe plager meg mer enn normalt.
Det begynte vel i går kveld. Jeg skulle sole håret mitt med sitron i det for å skynde blekningsprosessen (lei av å være brunette). Jeg hadde fått ett par myggstikk fra før, men i løpet av kvelden ble det ny rekord. Da jeg la meg i natt var store deler av armene mine og noen deler av føttene mine dekket av myggstikk. Jeg anslo ca. 75 stikk. Da skuddet før bønneropet ved daggry (ca. 3.00) tok til, våknet jeg og fikk absolutt ikke sove igjen. Klokken ble fire, klokken ble fem. Da orket jeg ikke å ligge i sengen mer og jeg tok en allergipille, stod opp, kledde på meg og satt meg inn i resepsjonen hvor det er internett. Mine snap-venner fikk et deprimert, og trøtt syns-synd-på-meg bilde. Jeg sjekket mail, facebook, nettaviser og facebookspill før klokken ble 7 og jeg gikk og la meg igjen.

Da jeg stod opp igjen kl. 8.45 var alt bare mye verre. Alt klødde. De som så meg fortalte meg at det ikke var sikkert det var myggstikk. Kanskje det var sengedyr? Kanskje jeg er allergisk mot noe nytt? Kanskje det er soleksem?

Jeg bestemte meg for å ta et bad, gå på apoteket og ellers holde meg inne resten av dagen. Så her er jeg.
På apoteket sa de at jeg var allergisk mot innsektsbitt og gav meg myggspray, og en krem som skulle hjelpe på utslettene. Den kremen gjør noe ihvertfall, men jeg vet ikke enda om det blir verre eller bedre. Det bare klør.

Jeg skal prøve mitt bese å ikke røre stikkene/bittene, men kroppen min finner stadig mer kreative måter å lure meg til å klø meg selv på.

Bilder og dypere forklaringer på hva vi har gjort og sett kommer nok senere. Nå har jeg nok med å synes synd på meg selv og å prøve å overbevise meg selv om å ikke la neglene mine skrape opp alle de rød flekkene på kroppen min.